Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra august, 2004

«Upplond»

Hva er sagaenes Upplond? Umiddelbart kan svaret synes innlysende; det er det indre Østlandsområdet. Men iallfall én kilde målbærer en annen oppfatning og gir Opplandene en videre betydning. Jeg tenker på Historia Norvegiæs de tripartito incolatu Norwegiæ, der Opplandene – montanis – ser ut til å betegne innlandet per se, i motsetning til kystlandet – maritima. Om denne kyst-innland-motsetningen, og om dette og andre ”oppland”, handler herværende oppsats.

Historia Norvegiæ inndeler landet i tre hoveddeler: kystdistriktene (maritima), Opplandene (montana) og Finnmarken. Maritima består av de mindre enhetene Viken, Gulatingslagen, Trondheim (Frostatingslagen) og Hålogaland. Montana begynner ved Gautlands (Värmlands) grense i øst og innbefatter 4 patrias og 12 provinciæ: 1) Raumenes og ringenes rike med tilhørende landskaper (Toten, Land, Sigdal m. fl.), 2) Telemark med Råbyggelag[1], 3) Hedmark med Elvdalene (Østerdalen) og 4) Gudbrandsdalen med Lom m. m.[2] Hertil kommer Valdres og Halli…

Vikingtiden i Norge i arkeologisk belysning

Vikingtiden utgjør den siste av de forhistoriske periodene, men markerer samtidig overgangen mellom forhistorisk og historisk tid. Som sådan fordrer studiet av vikingtiden en tverrfaglig tilnærming (Myhre 1998:3). Tradisjonelt legges startpunktet for vikingtiden til ca. år 800, mens overgangen til middelalder vekselvis settes til ”noe etter 1000” (Holmsen 1977:98), 1030 (Solberg 2000:219), ca. 1050 (Roesdahl 1999:16), 1066 (Richards 2001:230), 1085 (Lund 1997) eller 1100 (Haywood 2000:7). Vikingtidens begynnelse defineres historisk av de første dokumenterte norrøne angrep mot de Britiske øyer i 787 (Dover), 793 (Lindisfarne) og 795 (Irland). På samme vis lar man vikingtiden avsluttes med historiske begivenheter som slaget på Stiklestad (1030), den normanniske erobringen av det angelsaksiske England (slaget ved Hastings, alternativt slaget ved Stamford Bridge, 1066) eller Knut den helliges planlagte invasjonsforsøk i England (1085).

Arkeologisk er perioden definert ved at nye gjenstands…

Ottar Rønneseth

Ottar Rønneseths (f. 1922) navn og studiet av Jærens kulturlandskap er uløselig knyttet til hverandre. Oppvokst i et gårdssamfunn som var rikt på synlige og usynlige minner om tidligere generasjoners liv og tro, har han hatt særlige forutsetninger for å beskrive jærsk kulturhistorie. Rønneseth har en bred og broket fagbakgrunn. Som nyutdannet agronom arbeidet han i et par etter 2. verdenskrig som melkekontrollør i Nærbø, der slektsgården Njærheim ligger. Men Jærens kulturlandskap, som i den første etterkrigstiden gjennomgikk store forandringer, lokket. Her fantes fremdeles forlatte gårdsanlegg, gjerdesystemer, åkerreiner og gravhauger – minner som sladret om et kulturlandskap som også i tidligere tider hadde vært utsatt for omfattende endringer. Det var utforskningen av disse endringsprosessene som skulle bli Ottar Rønneseths livsoppgave.

Tidlig i 1950-årene begynte han systematiske studier av ødegårdsanlegg og fossile åkerspor på Jæren. Oppdragsgiver var Institutt for Sammenlignende K…

Some notes on earthworks and dykes in Iceland and in the North Atlantic

Introduction
A complex system of interconnected earthworks in the county of Suður-Þingeyjarsýsla, NE-Iceland, is discussed in Arch. Isl. vol 2 (Einarsson, Hansson & Vésteinsson 2002). These extensive, turf-built earthworks have been known from this area as well as from other parts of Iceland for a long time; the structures in Suður-Þingeyjarsýsla were discussed by Kristian Kålund as early as in the 1870s (Kålund 1879:164). As there appears to be some interesting similarities between the earthworks in Iceland and structures found in Orkney and Shetland and in W Norway, this paper gives a description of the structures in the latter areas, and suggests possible interpretations that could have some relevance for Iceland, as well.

Regarding the earthworks in Suður-Þingeyjarsýsla the preliminary, but highly interesting conclusion of the above-mentioned study is that they date from the Middle Ages and form a pattern which suggests they once functioned as boundaries between adjacent farms (…