Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra desember, 2004

Kjempegravene på Oddernes

Et av de største jernaldergravfeltene på Agder – ”Kjempegravene” – lå tidligere i området ved Oddernes kirke i Kristiansand. Mange forfattere har nevnt feltet, som i all hovedsak ser ut til å ha blitt rasert i første halvdel av 1800-årene. Men de bevarte funnene herfra er få, og ”Kjempegravene” har aldri blitt systematisk behandlet tidligere.[1] Våre undersøkelser tyder på at gravfeltet kan ha omfattet et hundretalls gravhauger, foruten et ukjent antall graver under flat mark. I denne artikkelen ser vi nærmere på gravfeltets topografi – og sørgelige endelikt før, under og til dels etter Napoleonskrigene.

Da amtmann Peter Holm i 1790-årene skriver om området ved Oddernes kirke at det er en ”stor Slette, hvor i fordum Tid har været holdt Feldtslag, og formodentlig de fornemste Helte der begravne i de mange endnu tilsyneværende Høje (…),”[2] synes gravfeltet å ha vært nokså intakt. I tråd med tidens tankegang oppfattet man den store samlingen av gravhauger som et resultat av at det en gan…

Et "kloster" i Kvinesdal

Ludvig Daae skriver i sin Krønike om Kvinesdal at det ”en Fjerdingsvei fra Kvinelvens Udløb ligger paa den østlige Side en liden Gaard (før Plads under det paa den anden Side liggende Ytre Egeland), der bærer Navnet Kløstar. Heraf er opstaaet en Beretning, om at der skulde have ligget et Kloster her i Middelalderen. Saavidt jeg har kunnet mærke, kjendes dog intet Sagn herom mellem Dalens egne Folk. I ethvert Fald har Klostret aldrig været til, ja hvad mere er, paa den hele Kyststrækning lige fra Utstein ved Stavanger til Gimsø ved Skien har aldrig existeret noget Kloster.” Daaes kategoriske avvisning av en slik bokstavelig tolkning av navnet Kloster, er senere godtatt uten forbehold, blant andre av Ånen Årli i bygdebøkene for Kvinesdal.

Daaes polemikk er etter alt å dømme rettet mot riksarkivar Christian C. A. Lange, som i 1856 hadde utgitt sin De norske Klostres Historie i Middelalderen, som fremdeles er det mest brukte referanseverk innen denne delen av vår middelalderhistorie. Han h…

Håkon Melberg og "dansk tunge"

I vikingtiden ble Viken gjerne regnet som en del av den danske innflytelsessfæren. Men hvor langt tilbake i tiden kan dette forholdet etterspores? Språkforskeren Håkon Melberg (1911-1990) fra Halden mente at ikke bare daneveldet i Viken, men alle de skandinaviske nasjonene og de nordiske språkene, var et resultat av en militær og kulturell ekspansjon fra Danmark på 500-tallet e.Kr.

Haldenseren Melberg var kanskje mest kjent som krigshelt og XU-agent. Noen kjente ham også som romanforfatter – og, sammen med broren Sam, som en av jiu-jitsu-sportens pionerer her i landet. Men den allsidige lektoren var i første rekke språkforsker. I 1953 gav han ut tobindsverket Origin of the Scandinavian Nations and Languages. Den sentrale hypotesen i verket var den at de nordiske språkene – som i sagatiden gikk under fellesbetegnelsen “dansk tunge” – var et resultat av en dansk erobring i perioden fra yngre romertid til merovingertid.

Melberg var elev av filologen Carl Marstrander ved Universitetet i Osl…