Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra februar, 2005

Bjørnestad-skatten

Det kanskje merkeligste av alle skattefunn fra Sørlandet er det fra Bjørnestad i Spind. For mens både Lyngdal og Lista er representert med mer typiske sølv- og gullskatter fra forhistorisk tid, er Bjørnestad-skatten fra nabobygden Spind bare et par, tre hundre år gammel. Den er dermed den eneste bevarte – eller den eneste oppgravde? – skatten fra 1700-årene i hele Vest-Agder.Det var våren 1890 at Lars Tollisen Bjørnestad støtte på den bortgjemte skatten. Den allestedsnærværende P. Holmesland fikk høre om funnet, og han sendte den 19. juli samme år følgende brev til Universitetets Oldsaksamling i Kristiania:”Da Lars Tollisen Bjørnestad i Spind en dag ivaar skulde mine i et Fjeld paa Bjørnestad, fandt han under en Helle eller i en Sprække i Fjeldet den hermed følgende Daase med Indhold. Han har nok havt den paa Bergens Museum uden dog at kunne opnaae, hvad der efter hans Mening kunde være antagelig Pris for den. Nu spekulerede han paa at sælge den til hvilken som helst Liebhaber; jeg fi…

Jernalderbåten fra Kongshavn

"Paa den östre Side af Indlöbet til Christiansand er der imellem Randöerne og det faste Land adskillige gode Ankerpladse og Stoppehavne." Opplysningen har vi fra Paul Löwenörn, som i årene mellom 1791 og 1803 forfattet sine "Oplysende Beretninger for de Söefarende til de Specielle Kaarter over den norske Kyst."Löwenörn nevner en rekke egnede havner mellom Topdalsfjordens munning og Kvåsefjorden - Korsvig ("Koosviig"), Vrageviga ("Wrageviig") og Kvarenes ("Qvarnæs"), for å nevne noen. Naturhavnene i Randesund har til alle tider vært ettersøkt av sjøfarende. Og da er det kanskje ikke heller så rart at det eldste fartøy vi kjenner på hele Sørlandet, er funnet nettopp her?Funnet det er tale om, er rester av en båt av eldre jernalders type, funnet i Kongshavn for 45 år siden.Ole Randøy gjør en oppdagelse
Det var i 1960 at amatørarkeologen og skolelæreren Ole K. Randøy støtte på båtrestene. Nokså umiddelbart tok han kontakt med Oldsaksamlinge…

Kongshauger og kongstradisjon

Har du hørt om kong Hunding på Hundingsland? Hva med kong Bring på Bringsjord, da? De er bare to av en hel rekke ”konger” som folketradisjonen i Lyngdal i Vest-Agder vet å fortelle om. Lignende tradisjoner finnes på mange steder i hele Norden. Men hvem var disse ”kongene”, og når levde de – eller er fortellingene om dem bare tøys og eventyr? Det er ikke så lett å gi entydige svar på slike spørsmål. Men som tradisjoner betraktet, er sagnene om disse og andre konger temmelig gamle, så mye er sikkert.Vi må til utlandet for å finne samtidige skriftlige kilder som kan fortelle om begivenheter i Norden i jernalder og vikingtid. I Edda-diktene har vi imidlertid bevart kilder som inneholder muntlig tradisjon tradisjonsstoff og sagnmotiver med røtter i folkevandringstid.Særlig er de tre Helge-diktene i Eddaen interessante i vår sammenheng. De antas å være diktet en gang i tidlig middelalder, kanskje allerede på slutten av vikingtiden, men fortellingene om kong Helge kan ha levd på folkemunne l…

En skipper og hans "katt"

Da Holum gamle kirke i nåværende Mandal kommune i Vest-Agder ble revet i 1824, ble to glassruter, én av dem med skipsmotiv, tatt vare på. Glassrutene kom med mange års mellomrom til Universitets Oldsaksamling i Christiania, og derfra ble ruten med skipsmotiv i 1908 overført til Norsk Folkemuseum, der den fortsatt befinner seg. Det avbildede skipet fører Dannebrog, men etter tradisjonen i Holum skal ruten være gitt til kirken av en hollandsk skipper. Glassruten fra Holum er på mange vis en fremmed fugl blant de norske rutene med skipsmotiv.

Ruten med skipsmotiv ble sendt til Oldsaksamlingen av ikke ukjente Søren Jaabæk. Den ble overført til Norsk Folkemuseum i 1915 (NF 1915 – 1255). Den andre ruten havnet også i Oldsaksamlingen. Motivet på rute nummer to er ”en Fugl, siddende paa en kvist”, og den beskrives i museets tilvekst som ”ret smukt malet” (C. 9093). ”Fugle-ruten” kom i Oldsaksamlingens eie gjennom en byttehandel med medisinaldirektør Dahl i slutten av 1870-årene, og Dahl hadd…

Borjå på Åbestad og andre bygdeborger i Vest-Agder

På Åbestad i Konsmo i Audnedal ligger Borjå eller Borgkniben. Borjå er en bygdeborg – den eneste kjente i Konsmo, men én av over 70 registrerte bygdeborger i Vest-Agder. Bare et fåtall borganlegg i fylket er så godt bevart som Borjå. Bygdeborgene kan ha vært i bruk over et langt tidsrom, men de fleste av dem ser ut til å ha hatt en bruksfase i romertid og folkevandringstid (0-600 e.Kr.).

Borgene ligger uten unntak på bratte, vanskelig tilgjengelige fjelltopper eller heier. De naturlige adkomstene er gjerne sperret av murer, som i mange tilfeller må ha vært fundamenter for palisader av tre. Murrestene er ofte overgrodde og kan være vanskelige å finne. Men på Åbestad er de kraftige murene godt synlige.

Borgene dateres gjerne til yngre romertid og folkevandringstid, dvs. århundrene mellom 200 og 600 e.Kr., men det er grunn til å tro at mange av dem også har vært benyttet både før og siden. At de fleste borgene i Vest-Agder har hatt en bruksfase i den nevnte perioden, er det likevel liten g…

Harkmark - arkeologi og historie i en gammel havn

“Fra innløpet ved Ås og Strømmen til Dåstadneset er farvannet flere steder kroket og vrangt for den som med fartøi skal fare fjorden inn, og god vind inn til fjordbunnen må en tiest bie lenge på. Men fager er fjorden med sund og viker og små gårder innover her og der. Den fremmede blir overrasket ved å se at den indre del av fjorden vider sig ut til et stort basseng med en rummelig havn inn mot vest. Og her har man for sig den gamle Harkmark-gården omkranset av sandstrand, furuskog og – gamle minner” (Fuglevik 1932:6).Hvor ligger våre eldste havner? Denne studien henter sitt tema fra den delen av Sørlandet som i dag omfattes av Vest-Agder fylke. Vest-Agder er et temmelig godt kjent område, arkeologisk sett. Men helt siden Nicolaysens og Ryghs gravningsekspedisjoner sent i forrige århundre, har det vært fornminner av typen gravhauger/gravfunn og boplasser/boplassfunn – altså arkeologiens tradisjonelle kildemateriale – som har stått i fokus for forskningen her. Slik sett, var det sympto…