Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra juni, 2005

Strømsnes

Vet du hvor Strømsnes er? En del randdolker av eldre årgang vet nok at det er et navn på den øvre delen av bygda Randesund i Kristiansand kommune. Men hvis vi følger opp med et nytt spørsmål – hva er, eller rettere sagt, var, Strømsnes? – blir nok flere av leserne svar skyldig. I det følgende skal det forsøksvis gis et svar.

Strømsnes har i manns minne vært et fellesnavn for gårdene Strømme, Timenes, Berhus og Hånes med Vigvoll og Slagdalen. Mens det meste av Randesund for øvrig tilhørte Oddernes sogn før Randesund ble eget kirkesogn i 1862, lå gårdene i Strømsnes – med unntak av ytre Strømme – til Tveit sogn. Ikke bare lå mesteparten av Strømsnes i Tveit; nei, det ble også regnet for å være den mest fruktbare delen av Tveit. Den topografiske forfatteren Lars Hess Bing skrev i 1796 om Tveit at ”jorden er mager så nær som en mindre del der derfor kaldes Canaan.” Gunvald Strømme gjengir i den forbindelse følgende tradisjon:

”En prest ved Tveit kirke la merke til at Strømsnesbøndene hadde …

Havnekapeller i middelalderen

Olavskapellet i Ny-Hellesund, Søgne i Vest-Agder, tilhører en lite kjent del av middelalderens religiøse liv, men er på ingen måte enestående. Lignende kultbygninger fantes antagelig langs hele kysten vår. Disse havnekapellene ligger skjult i historiens halvmørke, men er utvilsomt et fascinerende stykke kysthistorie.

Navnet ”kapell” kommer av det latinske capella, som betyr ”liten kappe”. I middelalderen var et kapell en kirkelig bygning med begrensede rettigheter og funksjoner.

De fleste kilder som forteller om hvilke kirker som fantes i middelalderen, er etterreformatoriske, og de gir først og fremst opplysninger om de kultsteder og –bygninger som Kirken som organisasjon etter den lutheranske reformasjonen anerkjente. Det var i disse bygningene gudstjeneste skulle skje – 20-30 ganger i året i hovedkirkene og 10-12 ganger i annekskirkene – og det var herfra den offisielle religionen ble formidlet.

Men det fantes også en folkelig offentlighet – en kultus med tilhørende kultsteder som vi …

Det geistlige godset i Hidra sogn i katolsk middelalder

I middelalderen var kirken landets største jordeier. Før Svartedauen i 1348-49 eide kirken omkring 40 prosent av all jord i landet, og den andelen økte til nærmere 50 prosent frem mot Reformasjonen. Også i Hidra, i nåværende Flekkefjord kommune lengst vest i Vest-Agder, var kirken den største jordeieren. Forskjellige kirkelige institusjoner eide ved inngangen til nyere tid, da kilder som kan fortelle oss om eiendomsforholdene begynner å flyte rikere, nærmere 1/3 av jorden i Hidra.Vi skal se litt nærmere på hvordan det kirkelige jordegodset i Hidra var sammensatt, og på hvordan det kan ha tilflytt de kirkelige eierne.I middelalderen var flesteparten av bøndene i Hidra leilendinger. Det vil si at de ikke eide gårdene sine selv, men drev dem mot at de hvert år gav jordeieren en avtalt del av overskuddsproduksjonen. Det var først i løpet av 1600- og 1700-årene at hidrebøndene begynte å kjøpe gårdene sine og ble selveiere. I en oversikt over jordeiere i Hidra i 1617, kan vi skaffe oss et v…

Norwegische Handels- und Marktplätze der Wikingerzeit

H.W. Böhme hat im Rahmen seiner zusammenfassenden Betrachtung der maritimen Zentralplätze in Südskandinavien die Frage gestellt, welchem Personenkreis deren Kontrolle zuzuschreiben ist. In einer zeitlich weit ausgreifenden Perspektive ist er dabei zu dem Ergebnis gelangt, die ab dem 5./6. Jh. begründeten Handels- und Marktplätze hätten sich unter „privater“ Kontrolle von lokalem Adel bzw. regionalen Magnaten oder bei Königshöfen befunden. Mit Gründung der gut organisierten, später befestigten „frühen Städte“ wie Haithabu und Birka sei der Fernhandel mehr und mehr unter königliche Kontrolle gelangt. Dem bereits im 3. Jh. eingerichteten „königlichen“ Gudme/Lundeborg/Møllegårdsmarken wird eine Sonderstellung zugewiesen (BÖHME 2001, 494).

H.W. Böhmes Artikel (2001) beschäftigte sich in überblicksartiger Form mit den zahlreichen südskandinavischen Untersuchungen seit den 1980er Jahren, die der Lokalisierung und Beschreibung von Markt- und Handelsplätzen - neutraler: von maritimen Zentralplä…

Political power and military potential in Roman period Norway

The court site (tunanlegg, ringformet tun) – i.e. a number of houses placed side by side in a circle (or circle segment), each of the buildings featuring an entrance in the short wall facing the open courtyard in the centre – is a well-known type of site in Norwegian Iron Age archaeology. More than 20 court sites dating from the Early Roman period and later are found along the Norwegian coast from Agder in the Southeast to Troms in the North. In the following text, I put forward some arguments for interpreting these monuments as being integral to military organisation in Roman period Norway, and suggest a connection with the so-called ‘Illerup horizon’ in the Danish bog offerings.Today, after a long scientific controversy, the Danish bog offering sites with weapons are being regarded as the results of a relatively little number of major depositions of materials belonging to attacking but defeated armies, and the finds rescued can be associated with different military ranks. The key ma…

"arkeologi.no"

Stadig flere møter arkeologien via internett. Forskningsmiljøer, forvaltning og ulike slags andre aktører driver formidling på nett. I denne artikkelen ser jeg litt nærmere på noe av det som rører seg innenfor norsk arkeologi på verdensveven.Selv om floraen av nettsteder med arkeologi som tema har økt kraftig de seneste årene, følger de gamle og ”tunge” institusjonene godt med i utviklingen. Riksantikvarens omfangsrike nettsted kan være litt vanskelig å navigere i (en rask sjekk i Google-indexen viser bortimot 5000 sider), men det er bryet verdt å forsøke. Arkeologistoffet dominerer på ingen måte, men alt av relevante lover og bestemmelser med relevans for kulturminneforvaltningen, finnes her. Verdt å få med seg kan være føljetongen Kulturminner 1905-2005, der januar måneds artikkel var viet Osebergfunnet og bakgrunnen for den første kulturminnelovgivningen.Museene
De arkeologiske landsdelsmuseene har alle sine mer eller mindre fyldige nettsider: Kulturhistorisk musem i Oslo, Arkeologi…