Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra september, 2005

Bondehavn - stormannshavn - kongshavn

Nausttufter og havnetyper
I romertid – folkevandringstid opptrer for første gang klinkbygde fartøyer. Fartøy av Nydamstypen kunne lande ”hvor som helst”, i den forstand at de enkelt kunne trekkes opp på en strand etc. Fartøyene var derfor godt egnet til overraskelsesangrep. I den grad gravrøysene (kystrøysene/åsrøysene) på åser, holmer og skjær kan dateres til denne og forutgående perioder, dvs. til århundrer da padle- og rofartøyer var enerådende, synes de å markere en led som følger kysten tett oppunder land. De eldste naustene vi kjenner, er imidlertid knyttet til denne fartøystypen, som på sin side markerer overgangen fra padle- til rofartøyer. Naustene har trolig tjent som vinterlagringsplass for fartøyene.

De eldste daterte nausttuftene er så å si alle av betydelig størrelse, ofte med lengder på mellom 20 og 30 m. De opptrer i klare konsentrasjoner først og fremst i Sørvest-Norge, og det er rimelig å tenke seg at de har sin plass innenfor regionale overherredømmer i denne landsdel…

Kureåsen – endelig en bygdeborg i tjukkeste Rygge!

Arkeologen Erling Johansen skrev i 1957 (i Rygge b. II) om de mange bygdeborgene fra jernalder i Østfold, og han stilte spørsmålet om ”hvor Ryggebøndene har hatt sine forsvarssteder”. Siden ingen borger på det tidspunktet var kjent i kommunen, kom Johansen til at det muligens ikke har vært egnede fjell her, selv om han tydelig mistrodde den ideen. Så, noen år etter at bygdeboka var skrevet, kom det likevel en bygdeborg for dagen – den lå helt nord i bygda, på et nes i Vansjø. Men siden har det ikke dukket opp flere borger. Det vil si inntil sommeren 2005, da Gunnar Haugen en lørdags formiddag dro en arkeolog og en lokalhistoriker med seg opp på et høydedrag vest for Kuregårdene. Der, nordøst i Kureåsen og med praktfull utsikt over Kuregårdene og fjorden, finnes en godt bevart borg – og det midt i tjukkeste Rygge!Bygdeborgene ligger uten unntak på bratte, vanskelig tilgjengelige åser eller topper – det gjør både borgen på Kjellerød ved Vansjø og den ”nye” i Kureåsen. De naturlige adkom…

Regnskogens Watergate?

Steinalderen er definitivt over. Våre forfedre lever ikke i Sør-Amerikas jungler, i Afrikas regnskoger eller i Ny-Guineas innland. Ingen opprinnelige, "enkle" samfunn er tilbake på jorden. Overalt føler folk kapitalismens nærvær.
Vi lever i én verden. Helt siden Europas stormakter lå i startgropen for kappløpet om koloniene, har utviklingen gått mot et kapitalistisk verdenssystem. Nå, 500 år senere, er alle menneskelige samfunn, alle kulturer, på en eller annen måte involvert i den akkumulasjonstvangen som ligger innebygd i dette systemet.
Hvem har ikke hørt om de forferdelige hodejegerne i Amazonas, de som krympet ofrenes hoder og hengte dem rundt livet? Hodekrympingen var i utgangspunktet et element i rituell krigføring mellom konkurrerende stammer, men da engelske oppdagelsesreisende fikk nyss om skikken, skjøt etterspørselen etter "krympehodene" i været. I 1840-årenes verdensmetropol, London, var et slikt hode en nødvendig del av enhver gentlemanns trofésamling.
O…