Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra februar, 2006

Bebyggelse og landskap i jernalderen

En gård kan defineres som et fastboende hushold på en lokalitet som blir navngitt, samt husdyrhold og dyrking av jorden rundt bostedet (Helge Salvesen). Som sådan henger fremveksten av gården som fenomen sammen med innføringen av husdyrhold og åkerbruk i løpet av yngre steinalder. Arkeologisk sett, er imidlertid gården resultatet av en langtrukken utviklingsprosess som først finner sin ”endelige” form i yngre bronsealder, uttrykt i faste åkerarealer og funksjonsdelte langhus med mennesker og husdyr under samme tak.
I norsk arkeologisk forskning var gården lenge synonymt med jernaldergårder av den typen som det fremdeles finnes synlige levninger etter, særlig på Jæren og Lista. Etableringen av gården ble satt i sammenheng med et antatt kjøligere og fuktigere klima i førromersk jernalder, som man forestilte seg ledet til økt behov for forsanking og oppstalling av husdyr. Før gården oppstod i yngre romertid, forestilte man seg en mer labil bosetningsform.
På Lista (Helge Gjessing/Sigurd Gr…

Økonomisk antropologi i jernalderen

”Our obsolete market mentality”, heter en artikkel skrevet av den økonomiske historikeren Karl Polanyi i 1944. I årene etter 2. verdenskrig stilte mange sosialantropologer og andre samfunnsvitere spørsmål ved den tanken om en felles, allmenn-menneskelig økonomisk rasjonalitet som lå bak mye av forskningen om ikke-vestlige kulturer frem til da. Polyani mente at markedsøkonomi og markedstenkning var et fenomen som tilhørte århundrene nærmest vår egen tid, og at ”økonomi” som en egen, utskilt del av samfunnet var knyttet til den kapitalistiske markedsøkonomien. I eldre kulturer, og i ikke-vestlige deler av verden, var økonomien derimot innvevd (”embedded”) i det sosiale, og det var sosiale og kulturelle hensyn som styrte folks tilsynelatende ”økonomiske” valg. Bruken av begreper som ”vare”, ”kjøp” og ”salg” og ”etterspørsel” er derfor ikke uproblematiske når vi beskriver andre kulturer og samfunn enn vårt eget.Polyani og hans meningsfeller stod for en retning som vi kaller substantivisme…

Romere og barbarer

Møtet mellom Romerriket og germanerne initierte omfattende endringsprosesser i det nordlige Europa. Selv om det romerske imperiet – i det minste den vestlige delen av imperiet – i lengden ikke overlevde møtet med stammefolkene i nord, gikk den romerske kulturen på mange måter seirende ut av møtet: Den ”romerske”, kristne kirken etablerte i løpet av århundrene etter Romerrikets undergang et stadig mer finmasket nett av kirker som i flere hundre år kom til å styre trosutøvelsen og forme dagliglivet for folk i hele Europa. Det romerske imperiet skulle likeledes danne mønster for statsforvaltning og administrasjon – ikke minst i de arkaiske statene som etterfulgte Imperiet innenfor dettes grenser. Et varig resultat var videre en germansk kultur som var dypt preget av den romerske. I det arkeologiske materialet i Skandinavia blir påvirkningen fra romerne synlig i løpet av romersk jernalder – gjennom innovasjoner som skriftspråk (runer), vektsystem og målesystem (romersk fot antatt brukt i …

Sigurdsheller og Sigurdsgåva

Under fjellsida nær austbredda av Øyarvatn i Suleskarheia i Sirdal er det ein tolleg stor og tørr heller som frå gamalt heiter Sigurdsheller. Frå uminnelege tider har sulskardingane halde seg mellombels i helleren når dei hadde arbeid i heia, anten det nå var fiske i vatnet eller veiding i heia.

Det seiest vere gamalt reintrekk mellom helleren og vatnet. Då kunne veidarane liggje i eller ved heller og få inn gode skot, sjølv i gamle dagar då dei laut lita på bogen og pila.
Ei segn om korleis helleren fekk namnet sitt, har halde seg i dalen til våre dagar. Segna lyder slik:

”I mykje gamal tid var det ein fredlaus stormann som heldt seg i helleren ein sommar. Sidan fekk helleren namn etter han. Han heitte Sigurd og skulle høyre heime ein stad på Nordlandet og sagdest vere son av ein jarl. Han var ein ungdom, bar vene klede og åtte mange gilde våpen. Med honom var ein tenar, ein eldre mann med svært skjegg. Ein veit ikkje kva han heitte, men han og var godt kledd og var velvæpna.

I det tider…

Samer sør for Hardangervidda

Etter kulturminneloven er alle samiske kulturminner eldre enn 100 år automatisk fredet. I praksis er det kun i Nord-Norge og i det sør-samiske området i Trøndelag og øvre deler av Hedmark at lovbestemmelsen følges opp. Ansvaret for de samiske kulturminnene ligger til Sametinget, hvis myndighet strekker seg fra Finnmark i nord til Hedmark i sør. Hva da med sporene etter samisk virksomhet lenger sør? Fra og med midten av 1700-årene fantes det nemlig samer som drev tamreindrift også i fjellområdene i Sør-Norge.

I dag er det bare et fåtall flokker igjen i Oppland og Hedmark, men så sent som i 1962 fantes det 20.000 tamrein fordelt på 14 tamreinlag i fem fylker. Senest fra midten av 1700-årene av ble det kjøpt inn rein fra samiske besetninger - av og til fra Finnmark, men oftere fra sørsamiske eller svenske flokker. I en del tilfeller kom samer selv med rein. Setesdal, Ryfylkeheiane, Hardangervidda, Hardanger, Voss, Sunnfjord, Valdres, Hallingdal, Fillefjell, Årdal, Norefjell, Rendalen og …

Olavsundet og Olav den hellige

Det trange Olavsundet utgjør en karakteristisk del av den verneverdige uthavnen Ny-Hellesund i Søgne i Vest-Agder. Olavsundet tjener som det ene av to innløp til den ypperlige havnen mellom Helgøya og Kapelløya – en havn som sagakildene forteller ble besøkt av kongelige flåter både i 1197 og 1207. Etter en middelaldersk tradisjon skal sundet være oppstått på helgenkongen Olav Haraldssons bud.

Det er mangt som hinter om Olavskulten i Ny-Hellesund. Foruten Olavsundet og navnet Ny-Hellesund – sagaens Hellesund/”det hellige sundet”, finnes her sporene etter et kapell som etter tradisjonen var viet til Olav, en Olavskilde og de to mektige sjømerkene Hellevarene eller St. Olavs varder. Peder Claussøn Friis nevner omkring 1600 at Hellevarene skal være bygd av Olav Haraldsson.

Sagnet om Olavsundets opprinnelse har middelalderske røtter. Den såkalte Ribe-legenden fra omkring 1460 forteller blant annet følgende om en kappseilas til Trondheim mellom brødrene Olav og Harald (Hardråde):

”Da de hadde…