Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra mai, 2006

En vikingtidsgravplass på Senum i Setesdal

Setesdal, de innerste bygdene vest i Aust-Agder, har en rik og på flere vis særpreget vikingtid. Rik, fordi den blotte mengden av funn skiller dalen fra Aust-Agder som helhet, og fordi flere av funnene består av uvanlige oldsakstyper eller spesielle saker som importert gods eller skålvekter. Særpreget, blant annet fordi kronologien i gravfunnene i Setesdal er vesensforskjellig fra den i kystdistriktene i fylket, men også fordi vi her har representert gravformer som er sjeldne i Agder for øvrig. Et eksempel på det siste er en vikingtidsgravplass som i 1970 ble delvis undersøkt på Senum i Evje og Hornnes kommune.Trekk ved vikingtiden i dalen
Aust-Agder utgjør sammen med enkelte andre deler av Sør-øst-Norge et unntak fra det generelle bildet av en økning i antallet gravfunn fra eldre jernalder til vikingtid. Det er kjent klart færre funn fra vikingtid enn fra romertid/folkevandringstid i fylket som helhet. Men disse forholdstallene tilslører et tydelig skille i gravskikken mellom kysten o…

Fosens historie frem til 1730

Fosen, kystdistriktene i dagens Sør-Trøndelag fylke, ble frem til senmiddelalderen regnet til Nordmøre. Fosen omfatter kommunene Osen, Roan, Åfjord, Riss, Bjugn, Ørland, Agdenes, Snillfjord, Hemne, Hitra og Frøya. Området, og spesielt bygdene omkring utløpet av Trondheimsfjorden, lå meget strategisk til. Nå foreligger Fosens historie frem til 1730 i ett bind, med Fosen historielag som utgiver. ”Tradisjonelt har kystbefolkningens historie blitt stemoderlig behandlet,” pekes det på i innledningen. Det er dette misforholdet boken søker å bøte på.Tre arkeologer og tre historikere har blitt satt på jobben med å skrive regionens historie.Kristian Pettersen tar for seg pionerbosetningen og den videre utviklingen gjennom eldre steinalder. Han presenterer systematisk en rekke sentrale funn og lokaliteter. Pettersens tekst er forskningsorientert, og han avslutter med å trekke opp noen problemstillinger som det vil være ønskelig å få belyst i kommende år.Yngre steinalder behandles innsiktsfullt …

"Håkon den femtes messinghester"

”Håkon den femtes messinghester”, benevnes gjerne en nokså heterogen gruppe middelalderske vektlodd av kobberlegering. Til sammen kjennes over 80 funn. Langt de fleste er fra Norge, men vi har også enkelte funn fra Danmark, Sverige og Grønland (se nedenstående oversikt). Betegnelsen ”messinghest” kommer av norr. messingarhestr, som i Viga-Glums saga omtales som leketøy: Ok bað Steinólfr Arngrim liá ser messingarhest. Arngrim svaraði: ek mun gefa Þer, Þvi at Þat er nú hellðr ðitt leika enn mit.”Messinghestene” er oftest formet som hester – med eller uten sal og tømmer. Men det forekommer også andre dyrefigurer – okse, bukk og hund, kanskje også ulv og bjørn, og i et par tilfeller ryttere til hest. Og selv om det finnes to standardvarianter av hestene (henholdsvis med og uten sal), er det mange hestefigurer som ikke direkte lar seg innpasse i noen av de to gruppene.”Freyhester”
Tolkningen av messinghestene var lenge omtvistet. Ett av de danske funnene, en variant av form som en okse med …