Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra juni, 2006

Viking Age hawking

Hawking as an aristocratic and royal hunting technique is an established fact in the Viking Age. But direct archaeological evidence for hawking are relatively scarce, not least in Scandinavia. A number of small copper alloy bells found in both graves and settlement contexts might provide a clue, however.

In Scandinavian contexts, iron bells of various types are known to have been part of the horse equipment. For bells made of copper alloy, however, the interpretation differs – and varies. Small bells or rattles of type Rygh 593 were found in 11 different graves in Birka. In 5 of these the bells seem to have been associated with the clothes of the deceased. Gräslund interprets the bells as resulting from East Baltic influences, but she also mentions parallells from Frisian burial finds. Among the Latvian tribes, small bells could be hung from the copper alloy chains attached to the women’s costume. Copper alloy bells of similar types have also been used as part of the horse harness in …

Stegeverk

Da Sigurd Grieg skulle illustrere den forhistoriske byggeskikken i Vest-Agder i sin ”Jernaldershus på Lista” (1934), valgte han blant annet et nyere tids eksempel fra England. Ingen av eksemplene hans er fra Lista, der han hadde undersøkt forhistoriske hustufter i tre sesonger i 1931-1933.

Forklaringen må være at Grieg ikke visste at en variant av det vestnorske grindverket var i bruk på Lista. Like siden Halvor Vreim laget sine kulturgeografiske oversikter over byggetradisjoner har man nemlig regnet med at Vest-Agder i all hovedsak befant seg utenfor grindverkets utbredelsesområde.

Men det er ikke tilfellet. De siste årene har vi blitt oppmerksom på en rekke bygninger i den vestre delen av fylket som er oppført i varianter av grindverket. Egentlige grindbygninger er bare påvist i et lite antall i Åseral og Sirdal, men både stedsnavn og tradisjon viser at det har vært langt flere av dem tidligere. Flertallet av de bevarte bygningene vi så langt har observert, er imidlertid utført i en v…

Anglo-skandinaviske knivslirer fra Trondheims bygrunn

"I de sidst forløbne aar er der i anledning af opførelse af større bygninger foregaaet store udgravninger af grunden i Trondheim, fortrinsvis i den del af byen, som maa høre til de tidligst bebyggede," (vel i Kjøpmannsgata, min. anm.) skriver arkeologen Karl Rygh i sine "Spredte meddelelser fra Oldsagsamlingen" i 1899. Han henleder oppmerksomheten blant annet på 3 slirer av lær som da var kommet til Vitenskapsmuseets oldsaksamling.

To av disse slirene mente Rygh måtte tilhører korte, eneggede sverd av merovingertidstype, mens den tredje sliren var en vanlig knivslire.

Den ene av "sverdslirene" er avbildet her (bildet øverst). Rygh kom til at denne sliren var et frankisk importstykke, ettersom den ikke "have passet til noget andet vaaben end til eneggede frankiske sverd".

Sliren har et innskripsjon: + ...ic me fecit (..ic gjorde meg). "At indskriften har været nær dobbelt saa lang, kan sees af korset foran bruddet i læderet, som maa have staaet…