Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra 2007

Satelitt-arkeologi

Fjernmåling, det som på engelsk kalles remote sensing, blir en stadig viktigere del av den moderne arkeologien. Etter hvert som idéer om kulturminner som ikke-fornybare ressurser har vunnet frem, har fagfolk i økende grad tatt i bruk ny teknologi for å fravriste de forhistoriske minnene noen av deres hemmeligheter uten samtidig å ødelegge dem, slik tilfellet er med en tradisjonell utgravning. Metalldetektor, georadar og andre geofysiske hjelpemidler brukes nå like ofte som spade og gravemaskin. Arkeologer forstod tidlig å utnytte den fordel som fugleperspektivet gir, og i en årrekke har luftfoto, først fra ballong og i nyere tid fra fly, blitt brukt med vekslende hell for å lokalisere fornminner. Et nytt tilskudd på stammen av arkeologisk fjernmåling er satelittfotografering. I disse dager pågår et forskningsprosjekt på Lista i Vest-Agder, der målet er å utnytte satelittdata for å finne hittil ukjente kulturminner. Så langt er resultatene lovende. På dette pankromatiske opptaket fra H…

Borrehallene

Arkeologer har lenge søkt etter bebyggelsen som hører sammen med storhaugene på Borre i Vestfold, men søkene har ikke gitt de forventede resultatene, før nå. Med bruk av georadar er det funnet klare spor etter to hallbygninger, dvs. aristokratiets festsaler. Den største hallen er rundt 40 meter lang og 10-12 meter bred. Den andre er minst 30 meter lang. Hele rapporten fra den geofysiske undersøkelsen som avslørte hallbygningene, ligger her.

Vikingenes kalender

De fleste kjenner til at julen opprinnelig var en førkristen høytid, og at den i forbindelse med kristningen av Norden ble integrert i den kristne kalenderen som en feiring av Jesu fødsel. Men når på året falt den førkristne julen, og hvordan så datidens kalender ut?
I første halvdel av forrige århundre foregikk en ivrig forskningsaktivitet knyttet til den førkristne kalenderen i Norden. Med grunnlag i lovtekster og sagakilder fra kristen middelalder, og med støtte i senere tradisjonsmateriale, forsøkte man å rekonstruere jernalderens og vikingtidens tidsregning. Ikke minst var det betydelig oppmerksomhet omkring de førkristne årsfestene. Forskerkapasiteter som Beckman, Lithberg og Olrik, samt nordmannen Nils Lid, kom frem interessante, men til dels motstridende resultater. I tiden etter 2. verdenskrig var dette forskningsfeltet mindre aktuelt, og de nevnte forfatternes arbeider ble langt på vei stående uimotsagt, uten at noen egentlig syntese ble forsøkt.
Innenfor arkeologi, religionsh…

"Hengekar er et helvete"

”After more than a century of study, hanging-bowls remain delightfuly, or infuriatingly, enigmatic”. Slik innleder Rupert Bruce-Mitford (†) sitt opus magnum om de keltiske hengekarene. Kanskje ikke så rart at samme Bruce-Mitford en gang kalte et foredrag han holdt om temaet, for ”Hanging-bowls are Hell”. Bruce-Mitford døde i 1994, da arbeidet med de keltiske hengekarene var kommet inn i sluttfasen. Han hadde arbeidet med å syntetisere sine årelange studier av denne gjenstandstypen siden han gikk over i pensjonistenes rekker. Sheila Raven, som hadde vært Bruce-Mitfors forskningsassistent, har redigert det arbeidet som nå foreligger, og dessuten behandlet det skandinaviske materialet.Hengekarene er en velkjent gjenstandsgruppe for enhver som arbeider med keltiske, angelsaksiske eller skandinaviske kulturforhold i de århundrene som omfattes av vendeltid og vikingtid. Det dreier seg om tynnveggede kar av bronse med tre eller fire kroker montert med jevne intervaller rundt kanten, slik at …

Scandinavian armies in the Late Roman period

The types of weapons used by Germanic armies in the Late Roman period are well-known and well studied. Thanks to the excavations and subsequent publications of Illerup, Ejsbøl and other war-booty offerings in Denmark, we now also have a rather clear picture of functional aspects and internal organisation of Germanic armies. What is still lacking are more regional studies dealing with questions that the recent analyses of the bog-deposits have enabled us to ask, but which this material cannot itself provide answers to. An important question seems to me how the contemporary armies were recruited. While I don’t believe that there is necessarily only one answer to this question, the present study of Late Roman period weapon graves from South-East Norway suggests that in this area at least there is an interesting topographical aspect to the distribution of weapon combinations and types indicative of the different levels of military hierarchy, as these can be reconstructed from the war-boot…

Doggerland

På bunnen av Nordsjøen ligger en tapt verden. En gang streifet mammut og urokse omkring der ute, og datidens mennesker hadde det vidstrakte landet som viktige ressursområder. Landet ute i havet inneholdt åser og dalfører, store elver og skoger. Doggerland kalles dette forsvunne landområdet, hvis siste rester av tørt land ble slukt av havet for litt under 8000 år siden.Den sørlige delen av Nordsjøen er relativt grunn – over store områder er ikke dybden større enn 50 meter. På havbunnen finnes gamle strandvoller og spor etter tidligere elveløp. Elbens løp kan for eksempel følges helt til norsk sektor i nord. Under siste istid var store mengder vann bundet opp i isbreene, slik at havnivået for 20000 år siden lå omkring 100 meter lavere enn i dag. Dessuten ble områder som lå umiddelbart på utsiden av iskanten, presset oppover. Som en følge av disse forholdene, var deler av Nordsjøen tørt land, og den siste rest av dette ”Nordsjøkontinentet” – det relativt høytliggende Doggerbank – ble ove…

Bjærumfunnet

Gravfunnet fra den store Rishaugen på Bjærum, eller Kongshaugen, som den også kalles, er godt kjent blant mange i Hægebostad. Etter tradisjonen ble den store gravrøysa åpnet for et par hundre år siden, og det ble funnet en rekke gjenstander i det store hellebygde kammeret som fremdeles ligger åpnet. Det skal blant annet ha blitt funnet et sverd med håndtak av gull, men dette forsvant med en sorenskriver fra Farsund. Her, bare noen få kilometer fra Snartemo, får selvsagt tradisjonen om et sverd ”med håndtak av gull” en arkeolog til å spisse ørene! Jeg har derfor vært opptatt av Bjærumfunnet lenge, og nå kan jeg bringe ny informasjon både om funnet og om hva som skjedde med sverdet.

Etter tradisjonen ble sverdhåndtaket solgt til en sorenskriver i Farsund. Han skal imidlertid ha mistet det over bord da han var på vei ut Lyngdalsfjorden på vei hjem. Anna Øydne Neset har gjengitt dette sagnet mer utførlig i det vesle heftet, Gamle minnesmerker i Hægebostad. Når jeg skriver ”sagn” er det ikk…

Årringer forteller historie

Det er vanskelig å ikke la seg fascinere når arkeologer med stor nøyaktighet kan fortelle at et gitt funn skriver seg fra det og året – i hvert fall dersom vi snakker om en periode som kan hende ligger tusen år forut for vår egen, og som vi bare har få skriftlige kilder om. Jeg tenker på forskningsresultater som at Osebergskipet ble lagt i graven i 834, at den kunstige kanalen over Samsø ble anlagt i 726 eller at den 760 meter lange Ravning Enge-broen ved Vejle ble bygd vinteren 979/980. Disse og en mengde andre presise dateringer har revolusjonert den moderne vikingtidsforskningen, og det er dendrokronologien vi har å takke for det. Dendrokronologi eller årringsdatering har etablert seg som en av de viktigste naturvitenskapelige dateringsmetoder innenfor nord-europeisk arkeologi. Den gir arkeologen svaret på det viktigste spørsmålet som stilles i forbindelse med en undersøkelse av et funn: hvor gammelt er det?Den danske oldtidsforskeren Rasmus Nyerup gav i 1806, i den moderne arkeolo…

Skjelettene fra Oseberg og Gokstad

Det har vakt berettiget oppsikt at arkeologer fra Kulturhistorisk museum og Vestfold fylkeskommune i disse dager har hentet ut kister med skjelettrester fra gravhaugene på Oseberg og Gokstad i Vestfold. Moderne analysemetoder kan gi helt nye kunnskaper om disse sentrale funnene fra vikingtiden. Men hvordan kunne det ha seg at skjelettene ble plassert i haugen i første omgang, i Osebergs tilfelle så sent som i 1948?Da Kongshaugen på Gokstad ved Sandefjord ble åpnet og undersøkt i 1880, fant man i et tømret kammer om bord i gravskipet, skjelettet av en voksen mann. Oseberghaugen i Slagen, undersøkt i 1904, viste seg å inneholde skjelettene av to voksne kvinner. Etter at ugravningene var over, ble skjelettene oppbevart ved Anatomisk institutt.
Benmaterialet ble analysert i flere omganger, og gav opphav til flere interessante hypoteser om de gravlagte. Særlig den eldste av kvinnene i Oseberggraven ble diskutert. Blant annet basert på hodeskallens form kom L. Faye til at denne ”neppe kan ha…