Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra februar, 2007

Kystrøyser og åsrøyser

Åsrøysene på den sørligste del av norskekysten har lenge voldt bry, ikke minst hva dateringen angår. På holmer, skjær og nes i den sørlandske skjærgården ligger røysene mange steder tett. Mange av røysene oppviser formelle likheter med gravrøyser fra bronsealderen på Østlandet, men det finnes også et stort antall mindre røyser som tilsynelatende er uten kammer, og som dessuten ofte ligger lavt. I de sistnevnte er det bare unntaksvis funnet sikre graver eller gjort daterbare funn. På den annen side er samtlige kjente gravfunn fra eldre og yngre bronsealder i Agderfylkene gjort i gravhauger bygd av jord, og ikke i røyser.

I det gamle fornminneregisteret og fremdeles i kulturminnedatabasen Askeladden er det forsøkt tatt høyde for problemet ved å gi åsrøysene en vid og nokså generell datering til bronsealder – jernalder. Spørsmålet er om ikke det kunne være hensiktsmessig å forsøke og skille mellom egentlige åsrøyser av bronsealdertypen og andre røyser på nes og holmer – her kalt kystrøyse…

Romerske mynter fra Jæren

Arendalskjøpmannen Thomas Ellefsens ”Excerpta et congesta ad historiam patriam facta anno 1754” inneholder enkelte interessante opplysninger om oldfunn og fornminner. Jeg har tidligere brukt Ellefsens Excerpta som kilde for et gullfunn som ble gjort i Torridal i Kristiansand i 1643. Da var bakgrunnen at den historisk interesserte Ellefsen hadde i sin besittelse en siden bortkommet tingbok fra 1600-årene, og at han skrev av denne, inkludert en sak om fordeling av finnerlønn etter det nevnte gullfunnet. Men Ellefsen skrev også ned annet kuriosa som ble ham meddelt. I en udatert innførsel skriver han således følgende om et interessant myntfunn som i hans tid ble gjort i Rogaland:



Hr Tolder Ebel haver lant mig 2de romerske penge til efftersyn, som er funden i en gammel Begravelses Høy ved Stavanger og hands Kiereste foræret af en præst, hvis folk havde fundet dem:
dend ene er saa stoer som en maadelig liden 2skilling men vel 3 a 4 gange saa tyck af purt godt sølv, og staar paa dend eene sid…

Fra Oslos vikingtid

Da man gravde ut tomten for det nye Oslo rådhus i begynnelsen av 1930-årene, støtte arbeidsfolkene på et sverd fra vikingtiden (bilde 1). Sverdet, som er fra 800-tallet, lå en meter eller så under markoverflaten, og på den eiendommen som på det tidspunktet het Bakkegaten 9. Det var ikke første gang man gjorde vikingtidsfunn i dette området. Åtti år tidligere hadde et annet sverd kommet for dagen på en av naboeiendommene. Det underlige med disse sverdfunnene er at de ser ut til å ha vært deponert i sjøen. Til inn i nyere tid gikk jo Pipervika, det gamle Gyljandi, helt inn til det som nå er Kjeld Stubs gate, og når vi tar landhevningen siden 800-årene (innerst i Oslofjorden må vi regne med minst 5-6 meter høyere vannstand enn dagens) med i beregningen, taler sannsynligheten for at funnstedene enten var åpent vann eller lå i fjæresonen i vikingtiden. Også fra andre steder i vikingenes verden kjennes våpenfunn fra vann og våtmarker. Mest kjent er vel funnene fra Themsen i London, men d…