Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra august, 2007

Troll til kjerringer

Arkeologer har de siste årene kommet på sporet av en hittil – i arkeologisk sammenheng – ukjent type kvinner i vikingtidssamfunnet, volvene. Volvene var det som en senere periode betegnet som “trollkjerringer” – rituelle spesialister som drev med seid og spådom, og som kunne tilkalles i krisesituasjoner.Da arkeologer under ledelse av Charlotte Blindheim undersøkte en del graver på gravplassen i Bikkjehølet (“Bikjholberget”) på Kaupang i 1950-årene, støtte de på et merkelig anlegg. Det dreide som en båtgrav, som inneholdt levningene ikke av én, men av fire personer. Graven var anlagt i begynnelsen av 900-årene, og er én av de mest velutstyrte som hittil er fremkommet på de store gravplassene ved vikingtidens urbane handels- og håndverkssentrum i søndre Vestfold. I fremstevnen lå en kvinne og en mann; kvinnen hadde et spebarn hos seg. I den bakre stevnen var en annen kvinne blitt gravlagt – skjønt “lagt” var hun forsåvidt ikke, hun satt halvveis oppreist i båten. I det nesten 9 meter la…

Stedjanfunnet - om bjørner, ormer og sjamaner i Bjelland i eldre steinalder

Fra Stedjan, et bruk av Breilid i Bjelland i Vest-Agder, har vi av de mest eiendommelige arkeologiske funn på disse kanter – og dessuten et av de eldste, i alle fall i Bjelland. Det dreier seg om et 6.000-7.000 år gammelt køllehode av kleberstein. Køllehodet har en fasong som gjør det spesielt interessant – men er det en menneskeskikkelse, et dyr eller kan hende en bjørnefell den skal forestille? Eller alt sammen på en gang?
Det var Elling Stedjan som gjorde det oppsiktsvekkende funnet. Det var i 1940. Magnus Breilid beskriver funnomstendighetene på følgende måte:
For nokre år sidan kom bonde Elling Stedjan til oss med ein stein han hadde funne ved grøftegraving om lag 1 meter under jordflata på garden sin. Det hadde før vore myr og før den tida vatn. Steinen kunne likna ein kvernstein, slike som vart brukte til handkverner, men kantane vart taggute. Me tok steinen med til Oldsaksamlingi i Oslo og presenterte den som ei kølle for direktør Grieg. Men han rista berre på hovudet til det.

Sa…

Grunnsteinen

Da grunnsteinen til Stortingsbygningen ble satt ned den 10. oktober 1861, la man ned en håndfull eksemplarer av de nye Carl XV-myntene som kom det året. På grunn av spesielle omstendigheter, ble disse myntene tatt fra en meget eksklusiv serie som bare bestod av 11 eksemplarer av hver mynt, slik at Stortingets grunnstein kom til å skjule en verdifull skatt. Tradisjonen med å sette ned grunnstein lever fremdeles, og i det 21. århundre legger man foruten mynter gjerne ned noen av dagens aviser osv. I Den norske kirkes bestemmelser om vigsling heter det for eksempel at man ved grunnsteinsnedleggelse vanligvis murer ”et kobberskrin inn i bygget. Dette inneholder gjerne følgende: tegninger av kirken, skriftlig orientering om bygningen, kort orientering fra byggekomiteen, gjeldende mynt (pakning fra Norges Bank), dagens avis, menighetsbladet, salmebok, bibel”. Denne tradisjonen har gamle aner.

Grunnsteinsnedleggelsen kan vi nemlig følge langt tilbake i tid, helt til det forhistoriske hus- ell…