Arkeologi i nord

Det har vakt berettiget oppsikt at arkeologer fra Kulturhistorisk museum og Vestfold fylkeskommune i disse dager har hentet ut kister med skjelettrester fra gravhaugene på Oseberg og Gokstad i Vestfold. Moderne analysemetoder kan gi helt nye kunnskaper om disse sentrale funnene fra vikingtiden. Men hvordan kunne det ha seg at skjelettene ble plassert i haugen i første omgang, i Osebergs tilfelle så sent som i 1948?Da Kongshaugen på Gokstad ved Sandefjord ble åpnet og undersøkt i 1880, fant man i et tømret kammer om bord i gravskipet, skjelettet av en voksen mann. Oseberghaugen i Slagen, undersøkt i 1904, viste seg å inneholde skjelettene av to voksne kvinner. Etter at ugravningene var over, ble skjelettene oppbevart ved Anatomisk institutt.
Benmaterialet ble analysert i flere omganger, og gav opphav til flere interessante hypoteser om de gravlagte. Særlig den eldste av kvinnene i Oseberggraven ble diskutert. Blant annet basert på hodeskallens form kom L. Faye til at denne ”neppe kan ha…

Det vakte berettiget oppsikt da et mer enn 10 meter langt fartøy laget av en uthulet eikestamme kom for dagen i Glomma, ikke langt fra Sørumsand i Akershus, for en del år tilbake. Farkosten har senere blitt C14-datert til førromersk jernalder. Sørumbåten skiller seg på flere vis fra det store flertallet av stokkebåtfunn her til lands.
For det første med hensyn til alder. Et funn fra Siljan i Telemark er datert til yngre romertid, men forøvig ligger de eldste stokkebåtfunnene i Norge i perioden fra vikingtid og fremover. En overveiende majoritet tilhører middelalderen og senere. Stokkebåter ble benyttet til fiske og ferdsel i Norge til inn på 1900-tallet.Det er funnet et stort antall stokkebåter her i landet, men det er bare et begrenset antall som er nærmere datert.Også når det gjelder lengden, er Sørumbåten eksepsjonell. Gjennomsnittslengden for norske stokkebåtfunn er 4,5 meter – den fra Sørum har trolig vært minst 11.I Danmark er det funnet stokkebåter som er datert tilbake til meso…

De danske ringborgene fra vikingtiden er unike monumenter fra vikingtiden. Men de representerer samtidig en arkeologisk gåte. I disse dager igangsettes et stort forskningsprosjekt som forhåpentlig vil gi svar på noen av de mange spørsmålene som knytter seg til ringborgene. Sentralt i prosjektet ”Kongens Borge”, som involverer flere museumsinstitusjoner i Danmark, står ringborgenes rolle i den danske middelalderstatens fremvekst, og mer konkret borgenes betydning i en maritim strategi og eventuelle tilknytning til 900-tallskongen Harald Blåtands flåte.

I 1934 søkte motorsyklistene i Slagelse på Vest-Sjælland om tillatelse til å benytte en ringformet voll et stykke utenfor byen som treningsbane. Det var under den arkeologiske undersøkelsen som ledsaget myndighetenes behandling av søknaden at det ble oppdaget at Trelleborg, som stedet ble kalt, faktisk var en borg – og at den kunne dateres til yngre vikingtid, slutten av 900-årene. Borgen hadde en ytre diameter på noe over 150 meter, og d…

Hva var det største gjennombruddet i norsk arkeologi på 1800-tallet? Det er mange kandidater. Et banebrytende funn, kanskje skipsgraven fra Gokstad ved Sandefjord? Oppdagelsen av at man hadde hatt en eldre, ”arktisk” steinalder? En typekatalog som Oluf Ryghs ”Norske Oldsager”. Alt dette er utvilsomt viktige milepæler. Min favoritt til tittelen er likevel ingen av disse. Jeg holder en knapp på en temmelig unselig bok som kom ut i hefteform i årene mellom 1862 og 1866. Forfatteren var antikvar Nic. Nicolaysen, og boken het ”Norske fornlevninger”, med undertittelen ”En oplysende fortegnelse over Norges fortidslevninger ældre end Reformationen og henførte til hver sit Sted”. Med Norske Fornlevninger, eller NF, som den raskt kom til å hete, forelå for første gang en samlet og (relativt) fullstendig oversikt over alle faste fornminner som man på det tidspunktet hadde oversikt over i hele landet, og likeledes et oversyn over samtlige funn som var kommet de arkeologiske museene for øre. Sk…

Forord.Med Foreningens aarsberetning for 1854, som udkom 1855, fulgte en af mig udarbeidet ”Arkæologisk-historisk fortegnelse over Norges levninger af kunst og haandverk fra middelalderen”. Denne er nu fullstendig og meget forøget optagen i nærværende skrift, som desuden omfatter tiden før kristendommens indførelse. Det første hefte deraf udkom i sommeren 1862, og jeg troede dengang, at resten kunde udgives aaret efter, men da skriftet blev meget større, end jeg første mente, maatte det af hensyn til Foreningens midler fordeles paa flere aar. Herved er dog den fordel opnaaet, at jeg har kunnet medtage fund og oplysninger, som ere fremkomne siden første hefte blev udgivet.Med titelen for øje, vil det sees, at jeg ikke har omtalt sager fra hedendommen, hvis finnested er ubekjent; heller ikke ere forsvundne kirker medtagne, naar deres form eller bygningsvirke ej vides, da de i saa fall ej give nogen oplysning i egentlig antikvarisk henseende. Derimod har jeg omtalt bygninger, som vel ere…

SMAALENENES AMT.IDD prstgjld.,Idd sogn. I kirken en døbefont af klæbersten (tegning i Aarsberetn. f. 1855 pl. IX). – Paa Iddesletten funden før 1832 en spydodd af flint (C 470), og paa Haukebø samme aar en halvcirkelformet benkam (C 538). – I 1792 var der paa Solberg en stor rund gravhaug, paa Nordby nær gaardens huse en lignende, som ejeren agtede at udgrave, paa Stumberg, ogsaa nær husene, en af samme slags, og paa Store Giming 9 saadanne, den ene med en opreist sten i nordre kant, og tæt derved 3 større hauger, hvoraf 2 runde og en langhaug, med bautasten ved nordre side; en fjerdingvej sydsydvest for Fredrikssten paa et højt fjell tæt ved Iddefjorden laa en stor rund stenrøs med et aabent rum i midten. – Paa Ødeberg funden 1849 en del af et gullsmykke (C 1558), sansynligvis en spenne, randen af fint arbejde, pladen med paaloddede slyngninger, - og 1859 en sleben øxehammer af sten (C 2337).Eningdal sogn. I kirken en døbefont af klæbersten (tegn. i Aarsberetn. f. 1855 pl. IX). Sogne…

HEDEMARKENS AMT.I amtet blev, uden at stedet vides, funden før 1829 en sax og en kniv, begge af jern, den sidste med træskaft og messingholk og af samme form som den foran side 13 om­talte, samt et jernsverd med indlagte slyngforsiringer af kobber (C 255-257).VINGER p., Vinger s. I sognet blev 1833 funden en klokke, 7 tommer lang og i aabningen 1 ¾ bred, af et udhamret stykke jern, saaledes at derfra udgaar den krog, hvori kolven hænger (C 557).EIDSKOG p., Vestmarken s. Paa Randbøl skal endnu for nogle aar siden have været levninger af kirke, formodentlig den samme, som var viet 3 Marts til Olaf og nævnes 1225 i sagaerne. I dens regnskab for 1625 omtales den med sval, og har vel derfor været en stavekirke. Vestenfor kirken stod i begynnelsen af 15de hundredaar et stort kors, sat til erindring om Olaf den hellige, fordi han havde hvilet der; dette kors blev ifølge biskop Eysteins brev af 18/2 1394 igjen opsat, og derover bygget et lidet bønnehus til brug for pilegrime, med alter og dør…