Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra juni, 2008

Tingvoll kirke

Våren 2005 møttes femten forskere på Tingvoll i Møre og Romsdal til et ”grubleseminar”. Temaet var kirken på Tingvoll – en steinkirke av betydelige dimensjoner, med spesielle detaljer som ganger inne i murlivet, lektorium og en 10 meter høy korbue. ”En forundringspakke”, kaller Audun Dybdahl kirken i sitt forord. Hvem bygde kirken, og hvorfor? Hvorfor på Tingvoll? Var Tingvoll kirke en fylkeskirke, eller spilte den kan hende en rolle i forbindelse med tingsamlinger? Og hvem var den Gunnar som i en runeinnskrift i kort hevdes å ha ”gjort” kirken? Alle disse spørsmålene, og mange andre, blir diskutert i boken som seminaret resulterte i – Tingvoll kyrkje – gåta Gunnar gjorde.

Boken er forbilledlig bygd opp. Den innledes med en oppsummering av de ulike synspunkter og vurderinger som fremkommer i de forskjellige kapitlene, og bakerst i boken finnes en nyttig ordliste med faguttrykk, en tidsakse og en samlet litteraturoversikt.

Hele fjorten forfattere har bidratt til boken. Øystein Ekroll fo…

Domsteinane på Sola rekonstruert

Av Tor Erik Hansen, Sola historielag

Et 250 år gammelt arkeologisk mysterium er gjenreist, Domsteinene på Domsheia i Sola i Rogaland. En steinring som har tiltrukket arkeologer og historikere opp gjennom tidene, som til tider ikke har vært synlig og som derfor har hatt et ”mystisk” preg over seg. I nærmere 10 år har Sola Historielag jobbet med å få fram og rekonstruere dette mektige symbolet fra en fjern tid. Kanskje et lite norsk ”Stonehenge”?
Den første beskrivelsen vi kjenner av dette fornminnet ble formidlet av amtmann Bendix Christian de Fine i hans Beskrivelse av Stavanger Amt. Han skriver som følger: På een sleet Plan oven for Sole-Sanden, Staar meget ordentlig i en accurat
Circul omtrent 102 alen i omkreds (64 meter), oppreist 24 Graae Steene, som
smaae Baute-Steene, hvor imellem hver af de høye Steene ligger circul-viis i
Kæderad nogle med sær fliid samlede hviide runde Steene, saa store som maadelige
Stykke-Kugler, og midt udi circulen er at see een firkantet oplagt flad Graae
Sten,…

Hvilesteiner og kroting

En halv kilometer vest for kommunegrensen mellom Kvinesdal og Flekkefjord i Vest-Agder, bare et par meter fra E39, har en hvilestein lenge ført en nokså anonym tilværelse. Steinen ble for flere tiår siden flyttet fra Fosseland, på Kvinesdalssiden av kommunegrensen, i forbindelse med anleggelsen av datidens E18. Steinen hadde inntil dette tidspunkt ligget på toppen av en lang bakke i stigningen fra Feda opp mot Fosselandsheia, på et sted der det falt naturlig for reisende å ta en hvil. Hvilesteinen er en tilnærmet rektangulært formet flyttblokk, omtrent én meter bred, litt over to meter lang, og i overkant av én meter høy. Den er oversådd med navn, årstall og annet som er risset inn i den myke bergarten. I fjor ble steinen grundig vasket og innskriftene malt opp. Nå har Fylkeskonservatoren sørget for at steinen har blitt flyttet til et mer egnet sted, langs den gamle postveien bare et par hundre meter unna plasseringen hittil. Flyttingen var vellykket, og det oppstod ingen skader på st…

Fimbulvinteren

I den norrøne mytologien er Fimbulvinteren innledningen til verdens undergang, Ragnarok. Selve navnet betyr ”den mektige vinteren”. ”Då driv det snø or alle ætter, det er sterk kulde og kvasse vindar, ingen ting har gagn av sola. Det er tre slike vintrar – utan sommar imellom,” heter det om Fimbulvinteren i den yngre Edda. Vinteren gjør ende på det meste av liv på jorden. Bare to mennesker, Liv og Livtrase, overlever Fimbulvinteren, idet de holder seg skjult i jotnen Hoddmimes skog. Ny forskning mener nå å kunne peke på en faktisk bakgrunn for forestillingen om den mektige og langvarige vinteren. I de skriftlige kildene innevarsler Fimbulvinteren det kommende Ragnarok, men historikere og arkeologer har likevel i flere generasjoner spekulert på om Fimbulvinteren kan gjenspeile en faktisk tradisjon om klimaendringer ved overgangen mellom bronsealder og jernalder (dvs. ca. 500 f. Kr.). Denne tesen var delvis basert på det tidlige 1900-tallets oppfatning av at den såkalte førromerske j…