Arkeologi i nord

Ved Oddernes kirke i Kristiansand står en tusenårig runestein og forkynner sitt gåtefulle budskap: Eyvindr gerði kirkju þessa, goðsonr Ólafs hins hála/halla/helga, á óðali sínu. Altså: ”Eyvind gjorde denne kirke – Olav den skakkes (eller den helliges eller den listiges) gudsønn – på sin odel”. Innskriften på Oddernessteinen reiser flere spørsmål, men her skal vi bare diskutere ett av dem – nemlig hvilken betydning man skal tillegge det forholdet mellom Eyvind og Olav som teksten vitner om. Det er nemlig det faktum at Eyvind definerer seg selv gjennom det åndelige slektskapet med Olav, som er noe av det mest uvanlige ved innskriften.

Steinen og innskriften har vært kjent helt siden 1643, da den lærde Ole Worm tok den med i sin Monumenta Danica. Worms tolkning av innskriften er for lengst forlatt, men han leste blant annet ordene ”Olafs hin hala”, som han utla som Olav den hellige. Mange, men slett ikke alle, har fulgt ham når det gjelder å identifisere Olav i innskriften med Olav den he…

Da Rasmus Hausken skulle dyrke opp en myrstrekning på gården sin på Nord-Karmøy i 1911, gjorde han et flintfunn som er blant de aller største i sitt slag her i landet. For 4000 år siden, da bondesteinalderen gikk mot slutten, hadde noen lagt ned blant annet 27 dolker og 214 skiveformede avslag av flint i myra. Slike store nedleggelser er karakteristiske funn fra den perioden da kobber og bronse var i ferd med å overta som råmateriale i våpen og redskaper i områder lenger sør.Dersom du en gang har holdt en flintdolk mellom hendene, vet du hvor skap eggen på den kan være. Flintdolken var noe av et universalvåpen for menn i sluttfasen av steinalderen – egnet til kamp på liv og død så vel som til slakt og andre mer hverdagslige sysler. Gravfunn lenger sør viser oss at den ble båret i beltet. I et tysk myrfunn fra Wiepenkathen i Niedersachsen kan en studere en flintdolk i et godt bevart hylster av lær. I Skåne har det vist seg at den eneste forskjellen fra gravskikken i århundrene forut, e…