Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra mars, 2011

Fangstmarksgraver

Da antikvaren Gerhard Schøning reiste gjennom Gudbrandsdalen i 1775, fikk han fra gården Bjølstad i Heidal med seg et funn som han med rette undret seg over. Ikke så mye på grunn av gjenstanden i seg selv – et enegget sverd fra yngre jernalder som var blitt funnet sammen med “en deel Piile” og noen andre saker – men på grunn av funnstedet: Gjenstandene var nemlig funnet langt inne i fjellet. Der inne, ved Heimdalsvatn, hadde det neppe noen sine vært fast bosetning, men Schøning forteller at det i vannet “falde de skiønneste Ørreder, ligesom i Heimdalen de feedeste Græsgange, og paa Fiældene der omkring, det beste Skytterie eller Jagt, efter Reins-Dyr”.
Bilde: Gravrøys i Finndalen, Vågå. Foto: Jostein Bergstøl/Kulturhistorisk museum.

Nesten 200 år senere, midt på 1960-tallet, fikk arkeologen Arne Skjølsvold høre at det nylig var gjort et gravfunn i Eltdalsfjellene i Trysil. I ettertid reflekterte han over sin egen reaksjon: “Da meldingen om funnet kom var jeg skeptisk ut fra tradisjonell…

Kongens reise

For tre, fire hundre år siden, da konge og regjering hadde sitt sete i København, var de kongelige Norgesreisene store begivenheter. Disse offisielle ferdene skjedde med års mellomrom, og himmel og jord ble satt i bevegelse i Kristiansand og andre kjøpsteder for å by den etter hvert eneveldige kongen det beste man hadde.

Om flere av disse kongelige Norgesreisene ble det skrevet og til dels publisert beretninger. Ja, Christian den 6.s reise til Norge i 1733 ble dokumentert grundig av tegnere og historieskrivere som deltok på ferden. Men det spørs likevel om ikke Frederik den 4.s Norgesreise i 1704 er den best kjente av disse reisene. Her står vi nemlig i den heldige situasjon at vi har overlevert to kilder som iallfall for den enes del er langt mindre polert enn den offisiøse beretningen fra sønnen Christian den 6.s besøk 30 år senere. Og begge disse skriftene inneholder interessant og kuriøs informasjon om Agderkysten.

Den ene kilden er en dagbok forfattet av ingen ringere enn generalad…

Jerusalem i Østfold

I 1458 ble bonden Torleiv Torleivsson i Heddal dømt for utukt. Han fikk ettergitt deler av den store boten han var blitt ilagt mot å dra på pilgrimsferd til Hellig-Olavs grav i Nidaros, til den hellige Birgittas kloster og grav i Vadstena – og til Værne kloster. Torleivs historie kaster et interessant lys over johannitterklosterets posisjon og rolle i Østlandsområdet i senmiddelalderen. Telemarksbonden og mange andre hvis livssti passerte eller endte på klosteret i Rygge, blir behørig omtalt i en nylig utkommet bok om Værne kloster: Hellige krigere – johannitterne på Værne kloster.

Praktbok
Boken er forfattet av historikeren Trond Svandal, og den er basert på hovedoppgaven hans fra 2004. Utgiver er Østfoldforlaget Valdisholm, med Tore Stubberud som primus motor. Hellige krigere er et kjærkomment tilfang, for en slik bok har manglet. Frem til nå har både fagfolk og andre interesserte vært henvist kun til kortere bidrag om klosterets historie, først og fremst til Erik Gunnes’ artikkel i t…

Bronsesverdet fra Valleheia

Et oppsiktsvekkende arkeologisk funn kom for dagen i Lindesnes i 2009: For første gang ble det funnet et sverd fra bronsealderen i denne delen av Agder. Det 3.000 år gamle bronsesverdet ble funnet ved grøftearbeider på Valleheia øst for Vigeland sentrum. Sverdfunnet kaster nytt lys over bronsealderen i Lindesnes.
Det var Ernst Skofteland som gjorde det høyst spesielle funnet for få år siden. Han var ikke klar over at det var en meget sjelden oldsak han hadde funnet, men tok heldigvis godt vare på gjenstanden. Sverdet ble høsten 2009 overlevert til antikvariske myndigheter.

Bronsefunn på Agder
For å sette Skoftelands funn i perspektiv, la oss se på de harde fakta når det gjelder funn fra bronsealderen på Sørlandet. Dersom vi holder oss til metallfunnene – selv om folk i denne perioden benyttet redskaper av flint og bergart også, og ikke bare av det nye metallet, bronse – har bildet hittil vært nokså tydelig: De fleste funnene er gjort i to mindre områder – Fjære i Grimstad og Lista i Fars…

Kristiansands første politiker

I år er det 360 år år siden den lærde Nicolaus Petrus fikk kongens tillatelse til å drive det som skulle være det eneste apoteket i Kristiansand. Året var 1651, og byen på Sanden var ikke mer enn ti år gammel. Nicolaus’ egentlige navn var Niels, med etternavnet Pedersen, og han var antagelig barnefødt i Danmark. Det latinske navnet sitt fikk han da han studerte medisin i København. Niels Pedersen hadde en mengde jern i ilden i tillegg til å drive det som var landets fjerde apotek, og vi kan med full rett betegne han som byens første politiker. I 1669 fikk han et sørgelig endelikt da han ble “forgjort” av heksen Karen snedkers på en sjøreise til Danmark og senere døde.

Av priviliegiebrevet som Niels Pedersen fikk utstedt av kong Frederik den 3., fremgår det at Niels sikret seg ikke bare monopol på salg av legemidler, men også på handelen med “speceri” eller krydder. Dessuten fikk han eneretten til å forsyne kirkene i distriktet “og andre der omkring” med så vel vin som brennevin. Ved en…