Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra april, 2011

Signet fra Lista - hvem eide den?

I begynnelsen av april var det stor metalldetektorsamling på Lista i Vest-Agder. Med søkesteder på kulturhistorisk spennende gårder som Lunde, Huseby og Hananger er det ikke så rart at det ble gjort flere interessante funn.

Signeten som er avbildet her, er kanskje det fineste gjenstandsfunnet. Den er av bronse og av en uvanlig type med tre vendbare motiver. Det ene viser Fortuna (kvinneskikkelsen som står på en klode), det andre et speilmonogram med bokstavene H og S og det tredje et våpenskjold og initialene IHS.

Fortuna-figuren finnes man igjen f. eks. på enkelte av Christian 4.s mynter. Den brukes allegorisk i heraldikken fra renessansen av for å signalisere lykke, hell, handel og sjøfart.

Merket på skjoldet kan minne om en arm med en hånd som holder i en smedtang, eller er det kanskje en fugl som er avbildet?

Ut fra stilen antar jeg at vi befinner oss på 1700-tallet en gang, men hvem var det som brukte disse seglene? Funnstedet er innerst i Lundevågen, på et sted der det ellers ble pl…

Gloria Romanorum

En gang tidlig i folkevandringstiden, på slutten av 300-tallet e.Kr., ble en mann gravlagt på Lista. Med seg over i det hinsidige fikk han en helt spesiell medaljong laget av rent gull. På den ene siden av gjenstanden var det et portrett av den romerske keiseren, Valentinianus. Listahøvdingen hadde båret det gyldne keiserportrettet om halsen.
En samtidig av høvdingen på Lista var goterkongen Athanarik, som døde i 381. Athanarik, en svoren fiende av romerne, kom mot slutten av sitt liv til Konstantinopel. Han ble målløs ved synet av den travle byen. “Se,” mumlet han, “nå ser jeg endelig det jeg ofte har hørt om, men ikke ville tro på”. Han lot blikket hvile på de monumentale bygningene, på det yrende livet i havna, på de høye bymurene, på de stramme soldatene som paraderte i gatene. Til slutt ropte han ut: “Det er sant at keiseren er en gud på jord, og at enhver som løfter en hånd mot ham begår det rene selvmord!”

Gullmedaljongen fra Vestre Hauge rommer mye av folkevandringstidens vesen.…

Kongsemne med helgentendenser

Senhøsten 1139 møtte kongsemnet Sigurd Slembe sin skjebne i skjærgården utenfor Strømstad. I et slag ved den vesle øya Holmengrå gikk Sigurd på et nederlag mot samkongene Inge og Sigurd Haraldssønner. Flere av stormennene i kongeflokken ønsket hevn over Sigurd, og de fikk satt sin vilje gjennom. Snorre og andre sagaforfattere skildrer tronkreverens endelikt i mørke toner: Først knuste de legger og armer på ham med øksehammere, og så, mens han fremdeles levde, ville de flå ham. De kom dog ikke lenger enn til å kløve huden på hodet, fordi den halvdøde Sigurd blødde så kraftig. Da pisket de ham i stedet, og det så lenge og så kraftig at huden gikk av. Som om ikke det var mer enn nok, dunket de ham med en stokk i ryggen så ryggraden ble knekt. Deretter slepte de den istykkerslåtte kroppen bort til et tre og klynget den opp, før de skilte hodet fra kroppen og gravla denne i en steinrøys.

I tid befinner vi oss i innledningen til 1100-tallets borgerkrig. Den politiske situasjonen er usikker. …