Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra februar, 2013

Eksklusive runesteiner

Det finnes over 2000 runesteiner i Skandinavia fra perioden ca. 950-1100, men Norge har bare ca. 50 av dem. I vikingtiden er skikken med å reise runesteiner en mote som begynner i Danmark og sprer seg til Sør-Norge og Vest-Sverige i slutten av 900-årene og til Mälarlandskapene i Sverige omkring 1020.

Med få unntak er alle innskriftene skrevet på samme formel: ”x reiste denne stein” eller ”x lot reise denne stein til minne om y”. De fleste innskrifter opplyser om forholdet mellom x og y, og mange inneholder også tilleggsinformasjon.
I løpet av en periode på 150 år ble altså runesteinene reist. Hvorfor, må vi spørre? Birgit Sawyer, som nylig har studert runesteinene i et overordnet, skandinavisk perspektiv, mener at de hadde tre klare funksjoner. For det første var de synlige minnesmerker over de døde. Men de var også, og det på en mer direkte måte enn tilfellet var med gravmonumenter i moderne tid, minnesmerker over de levende, over dem som hadde besørget reisningen av steinene. Sist, …

Kammergraver

Kammergraver, hva er nå egentlig det? I vikingtiden er kammergraver en nokså sjelden foreteelse som det dog finnes eksempler på fra De britiske øyer i vest til Russland i øst. Det er en utpreget overregional gravskikk som tydeligvis er knyttet til periodens aristokrati. I den norske fagdiskusjonen er det først i de senere år at kammergravene har blitt diskutert i noe særlig omfang – mye fordi de lenge ble liggende i skyggen av de store skipsgravene som Gokstad og Oseberg.

Det er få spor i de nordiske skriftlige kildene etter denne spesielle gravskikken. Enkelte sene sagaer beskriver riktignok kammergraver, men hver gang temmelig sjablongmessig. I et sent innskudd i Hervarar saga hører vi om kampen på Samsø mellom heltene Hjalmar og Angantyr. Etter kampen er det Orvar-Odd som sørger for at det bygges kraftig tømrede kamre av eik som de døde berserkene legges i sammen med sine våpen, før det kastes opp gravhauger over dem. De velbygde tømmerkamrene var litt av en karstykke, heter det i…

Kongelige tegnemestere

Søren Abildgaard (1718-1791) var kongelig tegnemester i andre halvdel av 1700-tallet, og han var pioneren fremfor noen innenfor arkeologisk feltregistrering så vel som praktisk geologi i Danmark. Han var dessuten fra Flekkefjord. Som vitenskapelig tegner hadde han bare én reell konkurrent i rikets intellektuelle hovedstad, København. Det var den noe yngre Andreas Thornborg (1730-1780) – og han kom fra Mandal!

Den berømte runesteinen i Jelling er bare én av svært mange fortidsminner Søren Abildgaard målte opp og dokumenterte etter at han i 1755 fikk stillingen som tegnemester ved Det kongelige Gehejme-Archiv og tilbrakte sommer etter sommer på antikvariske ekskursjoner rundt i Danmark. Tegningene oppbevares i dag ved Nationalmuseet i København, og de er så godt utført at de fremdeles i mange tilfeller kan brukes som dokumentasjon, særlig når de tegnende monumentene i dag er ødelagt eller helt forsvunnet. Over 20 feltsesonger og nærmere 1000 tegninger ble det på Søren Abildgaard før han…