Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra januar, 2016

Ronthigården i Vardø

Vardøværingen Richard Bodin var kjent som Finnmarken-redaktør, politiker, ordfører og bankmann, men han kom fra små kår i Østervågen. Rikart Rudolf Yrttiaho, som han egentlig het, kom til verden en tidlig vårdag i 1901. Østervågen var innvandrernes bydel fremfor noen i Vardø, og de mange badene var karakteristiske innslag i bybildet, og Østervågen hadde sin egen læstadianermenighet. Dagligspråket var helst finsk. Rikarts foreldre, fiskeren Robert Yrttiaho og hans unge kone, Alfa Kristina Dakkinen, har neppe vært sikre på at barnet ville overleve, for allerede få dager etter fødselen ble Rikart hjemmedøpt i Ronthigården, bydelens største leiegård.

Dagens tema er Ronthigården, og ikke Richard Bodin, selv om han nok er den mest kjente personlighet som gården har huset. Ronthigården er omdiskutert på grunn av det fremskredne forfallet, men er et klenodium. Huset representerer Vardø som innvandrerby tydeligere enn noen annen bygning eller annet kulturminne i byen. I år kan Ronthigården des…

Finnmarkshistorie i Amsterdam

En maidag i 1652 stiller to menn opp hos en av Amsterdams mange notarer. Etter anmodning av kjøpmannen Caspar Ruts forklarer de to at de høsten før var på reise med skipper Heijn Rynts om bord i skipet «De Groninger Toren». De var på vei fra Arkhangelsk til Amsterdam da de kom ut for storm og uvær på Finnmarkskysten, men fikk berget seg i land i Omgang «op de hoek van St. Anna Baij». Noen dager senere gikk de langs strandender og fant vrakrester, blant annet en dør med byen Terschellings våpen. De to forteller at restene skrev seg fra skipet «De Witte Valck», hvis skipper var Claes Jansz de jonge fra Terschelling. Han hadde seilt sammen med dem fra Arkhangelsk, men skip og mannskap var altså gått tapt i stormen.

I en stor murbygning i sentrum av Amsterdam oppbevares hyllemeter på hyllemeter med norsk – og finnmark’sk – 1600- og 1700-tallshistorie. Amsterdams byarkiv inneholder protokollene etter metropolens notarer, de eldste helt fra slutten av 1500-tallet. Notararkivene fyller noe s…

Fra arkivenes gjemmer

Det ble en usedvanlig besværlig reise for mannskapet på fregatten «de Vrouwe Johanna Geertruijda», som la ut fra Texel med den hollandske kolonien Surinam som mål, like før jul i det herrens år 1760. Om bord var 35 sjømenn og 19 soldater, og turen kom til å vare i halvannet år. Den 10. april 1762 var fem av mannskapet på skipet hos notar Jelmer de Bruijn i Amsterdam for å avlegge sin erklæring om hva som hadde skjedd, og gjorde rede for hvordan det kunne ha seg at så mange som 33 av besetningen på 54 mann «manglet» ved ankomsten.

Beretningen om den trøblete seilturen finnes sirlig innført i notarens protokoll, som er bevart i Amsterdams byarkiv – sammen med materialet etter en mengde andre av byens notarer. De eldste protokollene er fra slutten av 1500-tallet, de yngste fra tidlig 1900-tall, og notararkivene fyller hele 3000 hyllemeter. Notarene spilte en viktig rolle i datidens Amsterdam; til notaren gikk man hver gang en kontrakt skulle inngås, når man trengte en attest eller ta opp…