Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra februar, 2016

En "russisk" middelalderkirke i Vardø?

Russiske rim på veggen i Vardø kirke? Hvordan kan det ha seg? Dagens tekst handler om en snodig opplysning i en dagbok fra 1599, da Christian den 4. var på visitt i Vardø.

Vi har bevart to dagbøker fra reisen, forfattet av kongens medarbeidere Sivert Grubbe og Jonas Carisius. Begge er morsom lesning, fulle av undring og, til dels, forakt over mennesker og forhold som de høye herrer fant særdeles primitive, som de er. Kong Christian selv insisterte under hele reisen på å tiltales som «kaptein Christian Frederiksen», og ikke som konge, og dette gav selvsagt opphav til en del pussige situasjoner. Som for eksempel da «kapteinen» gikk jakt i Østervågen, og triumferende tok livet av det tamme reinsdyret som beitet fredelig utenfor festningsvollene…
Grubbe skriver om sognepresten at folk i Vardø anså ham som en «fortræffelig Præst», men at det skyldes at både presten og innbyggerne i været var like store «Kvæghoveder»! Om selve kirkebygningen opplyser Grubbe at skipsbarbereren mente den så ut…

J.F. Campbell om kulturlagene i Vardø

De tykke kulturlagene i Østervågen i Vardø har år om annet fått arkeologisk oppmerksomhet, første gang i 1880-årene, og jeg har skrevet om dem blant annet her og her. Nylig kom jeg over en kilde som – ikke overraskende – nevner både kulturlag og gjenstandsfunn før den tid.

Det er den skotske vitenskapsmannen John Francis Campbell, kjent for sine studier av keltisk språk og folklore, som nevner dette en passant i en artikkel som egentlig omhandler «the Stature of the Lapps», og som er trykt i Transactions of the Ethnological Society of London i 1867. Campbell besøkte Finnmarkskysten pr. dampskip året før, og var blant annet innom Vardø.
Jeg gjengir det han anfører herfra, oversatt og in extensio:
«På Vardøya er byen anlagt på et lavt eid mellom lave øyer som består av skifer. Eidet utgjøres av korallsand og skjell. Kirken står på denne grunnen, og gravene er anlagt i sanden. Det er tydelig at hele kysten er utsatt for landhevning, og ifølge mange opptegnelser har landet her hevet seg i…

Den rosa båten i Sumskij Posad

Den tradisjonsrike pomorlandsbyen Sumskij Posad i Karelen lå en gang i tiden sentralt plassert langs pilgrimsveien mellom Moskva, Kiev og Novgorod på én side og Solovetskijklosteret på den andre. I nåtiden har landsbyen litt over 600 innbyggere og én stor attraksjon: En rosa, 150 år gammel «norsk» tradisjonsbåt.

Listerbåten – for det er faktisk snakk om et fartøy som på mange måter ser ut som en tradisjonsbåt fra Lista i Vest-Agder – har vært myteomspunnet i Sumskij Posad. Lenge trodde man at det var snakk om en båt fra Peter den Stores tid, altså fra begynnelsen av 1700-tallet, men slik er det altså ikke. Men historien om hvordan en listerbåt kunne ende opp i en landsby ved Kvitsjøen, er likevel spennende nok.

Listerbåten som type oppstod på Listahalvøya i tiden etter 1830, gjennom at man kombinerte de lette, raske vestlandsbåtene med den tyngre, men sjøsterke østlandsbåten. Det var drivgarnfiske etter makrell utenfor Listakysten som satte fart i utviklingen av båttypen, som utover p…

Kampen om Finnmarka

Fra 1500-tallet og fremover skjedde det omfattende endringer i forholdet mellom statsmaktene og de samiske folkene på nordkalotten. Det dansk-norske, svenske og i noen grad russiske nærværet ble langt større, og ikke lenger begrenset til skattlegging. Grensene i Finnmarka var i beste fall omtvistet, og konsekvensene av stormaktenes begynnende koloniseringspolitikk kan – betraktet fra et utsiktspunkt i 2016 – fremstå som uvante. Den nåværende fylkeshovedstaden Vadsø, for eksempel, var på Gustav Vasas tid (1523-1560) et svensk fiskevær, og senere i en kort periode også sete for svenskekongens stattholder over Lappmarken.

I det eldste bevarte skattemanntallet for Finnmark, fra 1520, hadde Vadsø vært den østligste norske bosetningen i Varangerfjorden, men Mogens Christiernsen var på det tidspunktet den eneste skatteyteren der. 30 år senere er det 15 «finner» (kvener) på Vadsøya som driver fiske for svenskekongens regning. De var heller ikke de eneste «utlendinger» som drev fiske i «Väster…