'The time has come,' the Walrus said,
'To talk of many things:
Of shoes — and ships — and sealing-wax —
Of cabbages — and kings —
And why the sea is boiling hot —
And whether pigs have wings.'
Lewis Carroll: The Walrus and the Carpenter

19 februar 2016

Den rosa båten i Sumskij Posad

Den tradisjonsrike pomorlandsbyen Sumskij Posad i Karelen lå en gang i tiden sentralt plassert langs pilgrimsveien mellom Moskva, Kiev og Novgorod på én side og Solovetskijklosteret på den andre. I nåtiden har landsbyen litt over 600  innbyggere og én stor attraksjon: En rosa, 150 år gammel «norsk» tradisjonsbåt.

Listerbåten – for det er faktisk snakk om et fartøy som på mange måter ser ut som en tradisjonsbåt fra Lista i Vest-Agder – har vært myteomspunnet i Sumskij Posad. Lenge trodde man at det var snakk om en båt fra Peter den Stores tid, altså fra begynnelsen av 1700-tallet, men slik er det altså ikke. Men historien om hvordan en listerbåt kunne ende opp i en landsby ved Kvitsjøen, er likevel spennende nok.

Listerbåten som type oppstod på Listahalvøya i tiden etter 1830, gjennom at man kombinerte de lette, raske vestlandsbåtene med den tyngre, men sjøsterke østlandsbåten. Det var drivgarnfiske etter makrell utenfor Listakysten som satte fart i utviklingen av båttypen, som utover på 1800-tallet ble en slager nordpå også.

Båten i Sumskij Posad er ikke helt lik de klassiske listabåtene. Spanteavstanden er mindre, for eksempel. Men at det er en listerbåt som har vært båtbyggerens modell, er det liten tvil om. Men hvem bygde den, og hvordan havnet den i Russland?

Gave fra storfyrsten
Forskeren V.R. Chepelev fant til slutt svaret i det karelske statsarkivet i Petrosavodsk. Det viser seg at den ansvarlige var storfyrste Aleksej Aleksandrovitsj (1850-1908), som i 1870 seilte på vannveiene fra St. Petersburg til Arkhangelsk og i den forbindelse besøkte flere pomorlandsbyer. To år tidligere hadde storfyrsten forlist med fregatten «Aleksander Nevskij» på den jyske vestkysten, og han foretok en rundtur i Skandinavia kort tid etter Arkhangelsk-ferden i 1870, så han har nok hatt en viss kjennskap til nordiske båttyper.

Sommeren 1870 lot i hvert fall storfyrst Aleksej seg begeistre av pomorenes «arbeidsomhet, mot og talent», og ikke minst av kvinnene som rodde de tradisjonelle karbasene når mennene var på sjøen. Men storfyrsten mente også at de lokale båtene burde moderniseres og forbedres, og ville derfor gi befolkningen i Sumskij Posad en båt som var karbasen overlegen, og som kunne brukes så vel til fiske og kystseilas som til losvirksomhet. Vel hjemme i St. Petersburg satte han Marinedepartementet i gang med å skaffe tegninger til en nordisk båt. Ettersom listerbåten på det tidspunktet gikk sin seiersgang på norskekysten, endte det hele med at det ble bygd en norsk listerbåt i St. Petersburg. I 1872 ble den fullt utstyrte båten fraktet nordover med dampskip og overlevert landsbyen.

Den rosa båten i Sumskij Posad overlevde oppgangs- og nedgangstider, og den overlevde sovjettiden. Den står der fremdeles, men trenge sårt til vedlikehold og restaurering.

Ingen kommentarer:

I grenseland

Hvordan har gårdene rundt i landet fått grensene sine? Dagens grenser kan ha en skiftende historie bak seg – ofte preget av strid og uenighe...