'The time has come,' the Walrus said,
'To talk of many things:
Of shoes — and ships — and sealing-wax —
Of cabbages — and kings —
And why the sea is boiling hot —
And whether pigs have wings.'
Lewis Carroll: The Walrus and the Carpenter

08 februar 2018

En bergensfarers tragiske endelikt ved Flekkefjord i 1489


I den sørvestlige forhallen i Marienkirche i Lübeck henger et epitafium; motivet er en Bergensfarer, en tremaster fra Lübeck som er forlist på en forrevet kyst. To av mastene er knekt. Sjøfolkene ligger i vannet, noen klamrer seg til kister og planker, andre svømmer; noen få har klart å ta seg i land. Bildet er forsynt med to innskrifter. Den ene har blitt sitert i ulike sammenhenger, den inneholder følgende formaning:
Ok, guden gesellen, holdet nicht to licht! Er gi to scepe gat, gat jo to der bicht! Et was so kort ene tyt,
Dat wy unses lebendes wurden quid.
En paternoster vor alle cristen seelen!
Altså noe slikt som: «La den som skal gå om bord, skrifte! Det tok så kort tid før vi mistet våre liv!»
Den andre innskriften på bildet blir sjeldnere gjengitt, men den lyder:
Anno Domini 1489 des fridages vor alle Gades hilen do bleff schipper Hans Ben up de bergerreise vor denn Berksunde mit 33 man, de Got al gnedich si. Paternoster vor alle cristen Seelen!
Med andre ord: Tavlen er satt opp til minne om Lübeckskipperen Hans Ben, som forliste med 33 mann høsten 1489, på et sted som kalles «Berksunde». Hvilket sted kan det dreie seg om?
Hanseatenes rute fra Travemunningen til Bergen gikk vanligvis øst om Fehmarn og gjennom Storebælt, og fulgte deretter den jyske østkysten nordover til Skagen. Dersom det var vestlig vind, gikk man til Marstrand; ellers krysset man Skagerrak og tok landkjenning av Lindesnes. Øst for Neset nevnes ofte Skjernesund som en havn dit hanseatiske fartøyer ofte søkte. Vestpå var det større avstand mellom de gode havnene, og de farlige forlandene Lista og Jæren måtte passeres før man kom til Karmsund, der «Bergens Led» begynte.
«Berksunde» betegner en av havnene mellom Lista og Jæren, og gjenfinnes i lett gjenkjennelige former på kart og i seilingsbeskrivelser på 1500- og 1600-tallet. Så vel hos Waghenaer (1585) som hos Blaue (1608) er «Berchsont» vist som en betydningsfull havn like vest for Hidra. Her førstnevnte, i sin Thresoor der zeevaert (1592):
Ved den hvite stranden ligger en havn som heter Serevoch. Sørøst derfra ligger Eeckesont / og er en god havn / innløpet er nord for alle skjærene. Det er best å ankre opp i den nordre enden. To mil lenger sør ligger Berchsont / der ligger en stor øy. Sundet («dat gat») åpner seg mot seg øst nordøst / langs den store øya / og man ankrer opp ved øya, og det kalles Wijnfoert. En stor mil fra Wijnfoert-øya («het Eylandt van Wijnfoert») ligger to klipper som heter Focksteene / og Wijnfoert strekker seg nord for øya og nordøstover. Derfra og til Lista («landt te Leest») er det to mil.
Det er utvilsomt at det er tale om Berefjord i Flekkefjord kommune, kjent som en god havn på en ellers værhard og åpen kyst. Dette er epitafiets «Berksunde», og det var selvsagt et kjent navn for de hanseatiske kjøpmennene, både i Lübeck og Bergen.
"Berchsont" på kart fra 1632.
Det var altså utenfor Berefjord at Hans Ben og hans mannskap sin Bergensreise fikk en tragisk slutt for godt over 500 år siden.
Noen andre spor etter forliset enn maleriet i Marienkirche, har vi ikke. Og selv om det er kjent flere hanseatiske vrak fra 1400-tallet i havner og uthavner på sørlandskysten, ligger ingen av dem - såvidt vi vet - i Berefjord.
Men kanskje har vi likevel et minne om Hans Bens forlis bevart i Berefjord? Ved innløpet til fjorden ligger Holmen, og på et berg der er en forseggjort kompassrose risset inn i berget. Ifølge lokaltradisjonen skal kompassrosen ha blitt laget av sjøfolk som forliste i nærheten. J.A. Wikander har forsøksvis datert kompassrosen på Holmen til midt på 1500-tallet. Kan det være at den er enda noen tiår eldre – og at det var overlevende fra Hans Bens skip som risset den? Noen må jo ha overlevd forliset, ettersom epitafiet i Marienkirche kunne opplyse hvor forliset fant sted.


1 kommentar:

Roger Jakobsen sa...

Veldig intresant å lese om.
Jeg er selv fra distriktet som er beskreve her "Hidra" Min far ble fortalt av sin far om et sagn/rykte som han hadde hørt. Det var om ei seilskute som skulle ha gått på land og forlist nær vrakvika ved Berrefjord. Den skulle ha gått på noen skjær i nærhete og så forlist.
Det gikk rykte om at lokale folk i område skulle ha tatt livet av mannskapet da de prøvde å redde seg til land. Vrakgods og det som hadde verdi ble gjemt unna av lokale.
Dette skjedde i hemlighet og skjult i frykt fra Øvrigheta.
Det ble alika vel røpt hva som hadde skjedd.
Det ble etterforskning om saken.
Bla annet så fortalte en gammel kone at hun hadde gått forbi gården Polland i nærheten på natten og der hadde de tørket blomster inne på veggene i huset.
Øvrigheta tvilte på hennes tilregnelighet og trodde hun fantaserte.
Enkelte mente seinere at det hun hadde sett var pengesedler som ble tørket på veggen.
Tenning av falske fyrlys ble vist praktisert langs kysten før i tiden for å villede skip inn i farlige farevann. For at de skulle gå på grunn, sån at lokale folk kunne plyndre vrakgods.
Ofte kunne mannskapet bli tatt av dage.
Denne historia trodde jeg var fra 17-1800 tallet, men hvem vet ?
Kanskje den er eldre 🙂

I grenseland

Hvordan har gårdene rundt i landet fått grensene sine? Dagens grenser kan ha en skiftende historie bak seg – ofte preget av strid og uenighe...